Tett på: Musikken på Henie Onstad

Foto: Ole Kaland

I anledningen utstillingen Tom Sandberg- Verden vibrerer gjennomfører Henie Onstad Kunstsenter et større heldagsarrangement inspirert av komponist John Cages MusiCircus lørdag 22.november. Svein Terje Torvik er kurator for musikk, dans og performance, og forteller om hvordan konserten glir inn i en allerede sterk interdisiplinær tradisjon.

Helt siden åpningen av museet i 1968 har det vært nedfelt nærmest i grunnmuren vår at dette skulle være et museum der man også koblet på mange kunstarter. Arne Nordheim skrev tidlig det elektroakustiske stykket “Solitaire” til museet, og tanken om å koble tverrkunstneriske uttrykk har vært sentral i alle år. Det har vært både jazz, samtidsmusikk og elektronisk musikk her, og er en viktig del av senterets identitet, forteller Svein Terje. Noen utstillinger egner seg mer naturlig til slike prosjekter, noe den nåværende utstillingen med foto av Tom Sandberg demonstrerer på et ypperlig vis.

Sandberg var selv veldig interessert i musikk, og vanket mye i den avantgardistiske musikk-kretsen. Her var det musikksjangre som punk, new wave, eksperimentell rock med mye mer, og Sandberg ble hele tiden foret med impulser og ideer fra dette miljøet. Han gjorde etter min mening også noen av sine fineste portrett nettopp av musikere, slike navn som Xenakis, Penderecki og ikke minst John Cage, utdyper Svein Terje. Et eksempel på et slikt tangeringspunkt fikk publikum oppleve under åpningshelgen, der trioen Supersilent fremførte et bestillingsverk laget spesielt til utstillingen.

Frontfiguren Helge Sten er selv en stor fan av rockegruppen Holy Toy, et band som Tom Sandberg i sin tid selv jobbet med. Blant annet var han coverfotograf på albumet “Warzawa”, og det er bare et av punktene der trådene trekkes sammen i denne fremførelsen.  Helge hadde også en klar formening om hvordan han ville knytte bestillingsverket opp til vår historikk ved å aktivt bruke metallgriden som henger i taket som en integrert del av belysningen. Sammen med den fluktuerende lysdesignen fra Gard Gitlestad brakte det inn en abstrahering av universet til Tom Sandberg, det ble ytterligere et live-element i bestillingsverket. Sammen med arkitekturen i rommet, det visuelle og de mangfoldige lagene i musikken endte det opp som et utrolig takknemlig univers å sette opp konserten i, forteller Svein Terje.

Rommet han referer til er konsertsalen på Henie Onstad, Studio. Det er et rom som har mange vinkler og kroker, det inviterer rett og slett til bevegelse og liv, også i musikken. Dette blir brukt til fulle når det blir satt opp en egen John Cage homage den 22. November.

John Cage har et konsept som heter MusiCircus, der en myriade av ulike musikkgrupper spiller på et tett geografisk område, slik at alt smelter sammen. Vi gjør en litt avgrenset versjon, inspirert av John Cages verk, så det blir i vårt tilfelle en homage til både Cage og Sandberg. Det blir veldig spennende å se synergien, hvordan responderer fotografiene med musikken som oppstår?

Utover den åpenbare linken som Tom Sandberg har til andre kunstformer er det også andre kvaliteter som gjør hans bilder godt egnet til tverrkunstnerlig inspirasjon. Det er et tolkningsrom der som gir muligheter i stedet for å lukke dører. Det er ingen fasit i møtet med bildene, de inviterer like mye til undring og refleksjon som til konkrete svar. Dette kan understrekes i enda større grad i møte med musikk.

Det er en åpenhet i Tom Sandbergs bilder, de er både abstrakte og konkrete på samme tid. Hva det kan inspirere til er egentlig åpent, det er veldig mye å lese og hente i hans bilder. I flere av bildene er det et potensiale for å tolke det i mange retninger, og det mest uventede kan oppstå i møtet. Det kan oppstå en ny poesi, en spennende tolkning man ikke har sett eller hørt før.