Tett på: Måker og Kanon
En av Nordic Wind Festival sine profilerte komponister er Peder Barratt- Due, som har skrevet to verk til festivalen. Med nye verk både for blåsekvintett og messingkvintett har han bidratt med to markante, men også veldig forskjellige verk. Og bakhistorien til det ene verket er definitivt av den kuriøse sorten.
I fjor var jeg i Bergen, og hadde muligheten til å jobbe med blåseensembler der. Det var utrolig fint og lærerikt, men en annen ting som jeg virkelig husket fra besøket var lyden av alle måkene. Bergen er jo full av måker! Og så har jeg i ettertid tenkt at det passer jo egentlig ganske bra som tema til en blåsekvintett, jeg tenker egentlig på det som et litt frekt og freidig ensemble, forteller Peder med et smil.
Det sier seg selv med et slikt kompositorisk valg at det ligger humor både i baktanke og i utførelse, og Peder har ønsket å bringe frem en morsom og musikantisk side i komposisjonen sin.
Da jeg komponerte hadde jeg som et mål at det skulle være gøy å spille, og at det musikalske materialet skulle være lett tilgjengelig. I den settingen jeg skrev musikken for ønsket jeg at musikerne kunne fokusere på samspill og tolkning, og jeg håper dette har blitt oversatt godt fra skrivebordet til notestativet. Selve verket er egentlig en litt subjektiv tolkning av hva jeg mener måker er, materialet går gjennom flere stadier, fra å være ertende og lekent, til å også være en slags klagesang. Man kan nesten si at verket har en programmatisk karakter, men jeg ønsker også å bringe frem humoren, forteller Peder om blåsekvintetten, som enkelt og greitt har fått tittelen «Måker»
Å skrive for messingkvintett var en helt annen prosess for Peder, i stor grad også på grunn av ensemblets natur.
En messingkvintett er av natur et ganske annet beist å forholde seg til enn en blåsekvintett, det er langt mer grandiost og fyldig. Verket, som heter «Kanon», er vel klanglig mye mer en slags suppe, der ulike klanger bobler opp, og sprenger seg ut. Dette verket er i og for seg også tidvist lekent, men det er kanskje også litt mer krevende både for utøver og lytter. Selve verket er basert på en løs kanon, en melodi som gjentas i ulike instrument, og det er interessant å høre hvordan den utfolder seg, forteller Peder om verket.
Det er altså to veldig forskjellige verk som blir presentert, og Peder ser frem til å få høre de to ulike verkene og ensemblene opp mot hverandre.
Jeg skal innrømme at det tok meg litt tid å finne de ulike profilene, hvilket repertoar som eksisterer og hvilken klangverden de tilhører. Treblåsinstrumenter kjenner jeg forsåvidt godt fra før, og jeg tenker på de instrumentene som å ha en lett og leken karakter. Jeg har mindre erfaring med messinginstrumenter, men skjønte fort at dette var noe helt annet, det er et langt mer homogent ensemble som kan fylle et rom på en helt annen måte. Jeg ønsket å bruke disse musikalske karakteristikkene som en styrke, og la ensemblene dra nytte av de. Derfor har jeg også endt opp med to ganske forskjellige stykker. Jeg håper inderlig at det er like gøy å spille stykkene som jeg syntes det var å skrive det. Det var deilig å slippe seg litt løs, og jeg håper det skinner gjennom i musikken, avslutter Peder.